Mange kvier seg for å sette igang med IVF-forsøk, eller prøverørsbehandling som det ofte kalles. Ofte har man snakket med andre eller lest i forum og hørt historier som beskriver stress, frustrasjon, sorg og masse bivirkninger med humørsvingninger. Dette virker skremmende for mange. I tillegg føles det ofte som et nederlag forbundet med skam at man ikke klarer å bli gravid “på den naturlige måten”. Det er egentlig litt rart igrunnen, for det er ingen som skammer seg over å måtte bruke briller, selv om det også viser en svakhet med kroppen vår som gjør at vi trenger litt hjelp. IVF er egentlig det samme. Hormonene som gies er stort sett de samme som kroppen selv produserer, bare litt sterkere og teknikken handler egentlig om å hjelpe eggcellen å bli befruktet på akkurat den samme måten som den ville blitt på naturmåten.
Mange erfarer at de gruer seg unødig og kommer seg greit igjennom. Rent teknisk iallefall. Det er alle følelsene involvert som gjør at prosessen blir tøff å stå i. For mange virker det veldig komplisert. Derfor har vi laget en liten oversikt over hvordan det foregår, så kanskje det virker litt mindre skremmende.
Det er hovedsakelig to ulike måter å gjennomføre et ivf-forsøk på. Vi snakker om lang og kort medisinprotokoll. Det ligger i ordene at den ene har en lenger periode med medisiner enn den andre. Men de to protokollene har allikevel mye til felles. Derfor skal vi starte med det som er likt.
La oss si at vi starter på dag 1, som i en naturlig syklus og ved kort protokoll er den dagen man får mensen. Ved lang protokoll har man ikke mensen, så det blir litt annerledes. Vi kaller den dagen man starter med folikkelstimulerende hormon (FSH) for dag 1 ved lang protokoll. Vi kommer tilbake til det.
Når vi får mensen starter kroppen altså å produsere FSH. Vi produserer FSH hele veien frem til eggløsningen skjer, omtrent midt i syklusen.
Det eneste som skiller en naturlig syklus og et IVF-forsøk er at vi frem til eggløsning ved ivf gir ekstra FSH pluss et hormon som hindrer for tidlig eggløsning. FSH har til oppgave å få foliklene (eggposene) til å vokse. Mer FSH gjør at flere folikler vil vokse som igjen gir flere modne egg til egguthenting. Normalt vil ikke eggløsningstidspunktet være helt ulikt ved IVF enn ved naturlig syklus. Høy FSH vil altså ikke gjøre at foliklene vokser mye raskere enn man er vant til.
FSH gies normalt som en subkutan injeksjon på magen ved navlen. Det likner på en insulinsprøye med kort, tynn nål som skal avlevere væsken rett under huden. Dette kan de aller fleste klare å sette på seg selv med litt støtte og veiledning.
Når man har gått i ca en uke eller mer på FSH, vil klinikken sjekke foliklene. Ved hjelp av et utlralydaparat telles og måles de, slik at man kan beregne når eggene vil være modne. Som regel må man fortsette noen dager til på FSH og noen ganger må man tilbake for å måle igjen. Når legen er fornøyd, får kvinnen beskjed om når hun skal sette eggløsningssprøyten og når paret (eller kvinnen) skal komme til klinikken for egguthenting.
Etter noen dager med daglige FSH-injeksjoner skal man starte med en medisin til dersom man har kort protokoll. Da gies denne medisinen også som subkutan injeksjon, men i låret. Hensikten med denne er å hindre at kroppen får eggløsning før kvinnen kommer til klinikken for egguthenting. Dersom eggløsningen skjer for tidlig, vil eggene gå til spille. Derfor er denne medisinen viktig.
Ved lang protokoll trenger man også en medisin for å hindre for tidlig eggløsning. Men det kommer vi tilbake til.
Ved lang protokoll starter man forberedelsene allerede en stund før man starter med FSH-stimuleringen på dag 1. I syklusen før, vil man få beskjed om å starte med å ta en nesespray tre eller fire ganger daglig. Denne nesesprayen vil sette kroppen i en kunstig overgangsalder og nullstille hormonene hos kvinnen. I denne perioden kan hun oppleve å få bivirkninger som minner om plager i forbindelse med overgangsalder. Men langt fra alle opplever bivirkninger i det hele tatt.
Hun starter på nesespray på syklusdag 21 og vil etter ca en uke få en blødning når hun ellers ville fått menstruasjon. I løpet av 14 dager med nesespray, skal hun ha hatt minst 3 dager med kraftig blødning, slik at man vet at slimhinnen er blødd ut og er tynn. Dersom man er usikker, så kan det gjøres en ultralyd av slimhinnen for å sikre at slimhinnen er tilstrekkelig tynn.
Etter 14 dager på nesespray, vil klinikken bestemme tidspunkt for oppstart av FSH-stimulering. Man kan gjerne gå lenger på nesespray for å få forsøket til å passe med pasientens eller klinikkens tidsplan. Men de fleste er da ivrige på å komme igang med stimulering, så det er ganske normalt å starte med FSH-stimulering med en gang etter 14 dager på nesespray. Oppstart av FSH kan altså bli forsinket hvis slimhinnen ikke er helt ferdig blødd ut og man må gå lenger på nesespray av den grunn.
Som minimum blir kvinnen nå ca en uke etter sin “naturlige” syklus, siden oppstart av FSH vil skje tidligst en uke senere enn syklusdag 1 normalt ville vært.
Når kvinnen starter med FSH-stimulering, skal hun samtidig fortsette med nesesprayen, men ikke like mye som før. Nesesprayen vil være det som hindrer for tidlig eggløsning, så den er viktig å fortsette med.
Eggløsningssprøyten settes normalt 36 timer før egguthentingen. Etter at eggløsningssprøyten er satt skal ikke kvinnen ta flere medisiner før etter innsett av befruktede egg.
Klinikker har litt ulik måte å gjennomføre egguthentingen på med tanke på smertelindring. Mange kvinner kvier seg for dette og dersom det gjelder deg, så er det viktig at du snakker med klinikken i forkant slik at de kan passe ekstra godt på at du skal føle deg trygg hele veien. Det er ingen skam å be om smertestillende. Mange klinikker gir både beroligende medisiner en time før, og intravenøs smertelindring underveis. God smertelindring bidrar til at kvinnen slapper godt av og det kan gjøre egguthentingen enklere for legen og det igjen gir ofte mindre smerter etter behandlingen.
Ved egguthentingen, fører gynekologen en ultralydstav og en nål inn i skjeden. Nålen føres ut gjennom skjedeveggen mot eggstokken hvor man stikker hull på hver eggpose med nålen og suger ut væsken som er inne i den. På dette tidspunktet har eggene modnet og løsnet fra veggen inne i eggposen slik at det flyter rundt i væsken der og følger med ut når det tømmes.
Kvinner i IVF-behandling sammenlikner seg ofte med hverandre. Man teller egg, man mister noen egg og sitter forhåpentligvis igjen med noen egg. Alle ønsker å få ut mange egg. Men det er ikke nødvendigvis så bra med mange egg. De fleste klinikker har som mål å få ut et sted mellom 8 og 10 egg. Det gir en god sjanse for at det finnes minst ett som kan bli en frisk baby. Og det er det som er målet; én frisk baby. Får kvinnen for mange egg ut, vil faren for overstimulering stige og det er en risiko for kvinnen. På grunn av dette ønsker man ikke mer enn 15 egg ut.
For par der mannens spermier skal brukes i befruktningen, så er det ved egguthentingen han normalt leverer sine edle dråper. Dersom det ikke passer, så er det som regel ikke noe problem å levere sæd tidligere for nedfrysning frem til det er behov for dem.
Dersom det skal benyttes sæddonor, tines dosen opp samme dag som egguthentingen.
Etter egguthentingen skjer magien på laboratoriet. Der kan man sørge for optimale forhold slik at eggcellen blir befruktet av sædcellen. Dersom mannen har dårlig sædkvalitet, vil det bli utført ICSI også kalt microinjeksjon. Da velger laboranten ut en enkelt sædcelle som blir ført inn i eggcellen med en tynn nål.
Etter befruktningen følges utviklingen nøye. Det er viktig at cellene deler seg riktig. Dersom det er mange egg som har latt seg befrukte og utvikler seg normalt, så er det optimale å la dem fortsette å utvikle seg på laboratoriet i hele 5 dager. Da har de nådd blastocyststadiet og er klare for innsett. Dersom noen ikke er helt optimale på dag 5, så hender det også at man lar de ligge en ekstra natt og det hender at de da har blitt klare blastocyster på dag 6 og kan settes inn eller fryses ned til senere bruk.
Dersom det er få egg som har latt seg befrukte og det allerede er klart på dag 2 hvilket egg som bør settes inn, så er det normalt med innsett på dag 2. Klinikkene har god trening i å gjøre de beste vurderingene for hva som lønner seg å gjøre.
Så er det dagen for innsett. Mange klinikker ønsker at kvinnen ikke skal tisse rett før innsett, slik at det er litt i blæra. Det kan gjøre det lettere for legen å sette inn embryoet på rett sted.
Innsett tar ikke lang tid og gjør svært sjeldent vondt.
Fra innsett og frem til testdato skal kvinnen ta et progesterontilskudd som settes vaginalt.
Så er vi kommet til den ulidelige ventetiden. Ved innsett av todagers embryo, vil testdato normalt være 14 dager etter innsett. Noe kortere ved innsett av 5 dagers embryo. Mange kan være fristet til å teste før testdato, men klinikken velger en testdato som gir stor sjanse for at testen ikke viser falskt resultat. Dersom man tester for tidlig, så vil testen kunne gi falskt positivt utslag på grunn av at kroppen fremdeles har rester av eggløsningssprøyta som gir utslag på en graviditetstest. Derfor er det anbefalt å vente med testing til testdatoen. Mange klinikker nøyer seg ikke med en urintest, men rekvirerer også en blodprøve, slik at de får et tall på HCG-nivå i blodet. Begge deler vil gi et nærmest sikkert svar.
Tiden mellom innsett og testdato er for mange den tøffeste tiden i et forsøk. Man vet ingenting og mange kjenner etter symptomer og tolker alt man kjenner. Er puppene ømme? Kvalm? Kjennes ikke dette ut som at mensen er på vei mon tro… SÅ TIDLIG? De fleste erfarer at det er “til å bli gal av”. Anbefalingen i denne perioden er å gjøre noe som får deg til å tenke på noe annet. Gjør noe hyggelig for deg selv og sammen med partneren din eller venner. Er du i et parforhold, så er dette tiden for å ta godt vare på hverandre og pleie kjærligheten litt ekstra. Forhåpentligvis er dette den siste tiden dere bare kan tenke på dere to alene.
Masse lykke til!
.
Var det begreper og uttrykk i denne artikkelen som var uforståelig? Fortvil ikke, slå dem opp i vår ordliste for prøvere.